Shopping, champagne... og selvtillits-vampyrer

Shopping er en utrolig fin ting, og jeg vender all min takknemlighet mot personen som fant opp denne tingen kalt "kjøpesenter". (I owe you one) Shopping er nyttig, bra og kaloribrennende. Dessuten er "shopping-kicket" et av de beste kickene som fins. Du veit det kicket du får når du akkurat kommer ut av heisen med 2000 cash brennende i lomma klare til bruk. Du stopper opp og ser deg om. Du legger merke til lydene av glade shopping-frelste mennesker, alle de skinnende lysene og lukten av mat.. Mmm.. Du vrir hodet litt og ser inngangen til favorittbutikken din, og litt lenger bort ser du enda flere butikker fullstappet med saker som ser utrolig innbydende ut. Du kjenner en helt spesiell følelse i kroppen; nemlig shoppingkicket. Følelsen starter i tærne og sakte men sikkert brer den seg oppover og oppover helt til den når hodet ditt. Kun 1 ting farer gjennom det nå; "ÆÆÆÆæææH!! Shooooopping!!". Du tar løpefart, og suser av gårde!

Men. Ja, det er faktisk et men ved shopping. Men heldigvis hører dette med til sjeldenhetene. Det er nemlig noen dager hvor shopping absolutt bør unngås. Men du oppdager det dessverre ikke før du har gått inn i prøverommet. Så ser du seg i speilet, og føler deg fæl. Skikkelig fæl. Stygg, feit og ekkel med fett hår og masse kviser. Dissen, kan man vel si. Og det er ikke nødvendigvis tilfelle, men prøveromsspeil er onde. Skikkelig onde. Et resultat av markedsføring som har gått på trynet big time. Og jeg skjønner det ikke? Enten er personen som designet det en komplett idiot, som ikke skjønner at å skremme kundene ut av prøverommene ved synet av sine egne speilbilder ikke er veien å gå hvis du vil ha dem til å kjøpe noe. Eller så er det det verket til et meget slemt, slemt menneske. Og det siste har vist seg å være tilfellet, som jeg resulterte i etter timevis med forskning. Eller, et slemt, vakkert menneske. Og et slemt, stygt menneske. La meg forklare.. Det vakre mennesket konstruerer disse speilene på denne måten fordi det får henne til å føle seg om mulig enda vakrere. Hun er en selvtillits-vampyr. Når du ikke er på vakt, suger det onde speilet hennes selvtilliten din ut og overfører den til henne. Selvtillits-vampyren er et forferdelig ondskapsfullt vesen. Men så har vi den stygge tvillingsøsteren hennes, som indirekte er en selvtillits-vampyr. Men det er faktisk litt synd på henne. Hun er kjempestygg, og har da såklart måttet gå igjennom år etter år med mobbing. Kort sagt, barndommen hennes bestod for det meste av jenter som ikke ville være venn med henne og gutter som ikke ville være sammen med henne. Nå er hun ødelagt, og putter andre ned for at hun selv skal føle seg bedre. Men hun suger ikke selvtilliten ut og overfører den til seg selv, slik som som søsteren. Det hun gjør er at hun sitter og observerer de stakkars menneskene i prøverommene når de brått får selvtilliten sugd ut av vampyr-søsteren sin. Hun liker det ikke helt, for hun virkelig hater søsteren sin, som ved hver anledning som byr seg, får lillesøsteren til å føle seg enda mer stygg og ekkel enn det hun er. Men hun kan alikevel ikke nekte for at hun får en fin liten følelse nederst i magen når hun ser alle menneskene som går fra super-happy til deppa, ved synet av sitt eget speilbilde. Hun føler seg plutselig ikke så alene lenger.

Og nå tilbake til riktige og ikke-riktige tidspunkter for shopping. For det er jo faktisk sånn at de fleste dagene du velger å ta turen innom senteret, ikke ender i knust selvtillit. Heldigvis. Hvorfor? Jo to grunner. For det første er det sånn at selvtillits-vampyren, siden hun er det onde mennesket hun er, liker å følge dagens offer resten av den stakkars personens resterende tid på senteret. Fordi hun liker å bryte personen helt ned. Hun observerer deg i hvert prøverom du går inn i, og suger deg stadig mer og mer tom for selvtillit, til det til slutt ikke er mer igjen. Og da sier det seg selv at resten av menneskene på senteret ikke blir rammet. Grunn nummer to: Det hender en sjelden gang at du faktisk føler deg så bra, så "on top of the world" og vakker, at angrepet hennes blir slått tilbake. Da må hun hvile resten av dagen, mens hun ondskapsfullt observerer den stakkars stygge søsteren sin som nå har gått til den daglige "veie-seg"-sesjonen sin. (såklart har den vakre søsteren tuklet med vekten så hun veien 6-7 kg mer) Så blir tilslutt den lille biten av selvtillit hun mistet, bygget opp igjen ved synet av søsteren som etter å ha veid seg og grått et par tårer, nå står foran sitt eget speil (som forresten den vakre søsteren også har fikset på slik at den stygge søsteren føler seg enda styggere) og sørgmodig beskuer sitt eget speilbilde.  Og så er hun i gang igjen.

Det som da er så forferdelig med alt dette, er du aldri er forberedt. Selvom du føler deg ekstremt tiltrekkende og sexy når du ser deg i speilet hjemme, greier selvtillits-vampyren å grave fram den minste negative tanke om deg selv som ligger begravd i underbevisstheten din, hvis hun velger deg som sitt offer. Og så er det de gangende hvor hun har plukket seg ut et annet offer, og du får lov til å føle deg vakker resten av dagen. Og faktisk, så fins det også de dagene hvor du føler deg helt på bånn og ender opp med å føle deg super, takket være shopping-kicket. Og sist men ikke minst, når du en sjelden gang våger deg ut selvom du føler deg som dritt, blir du dessverre blir utsatt for det grusomme angrepet hennes.

Ja, livet kan være komplisert. Men shopping er uansett en fin ting, onde prøveromsspeil eller ikke. Tenkte jeg bare skulle dele mine erfaringer og forskningsresultater med verden (eller blogg.no). Så vet dere at det ikke nødvendigvis er dere som ser forjævlige ut, men vampyrsøstrene som prøver å gjøre dagen din til et mareritt! Sånn, føler alle seg bedre nå?:)

Frk. Ca's guide til en følses-fryser

Ja Frk. C, dette gjør jeg delvis for deg. Og delvis fordi jeg av en eller annen merkelig grunn føler meg jævlig kreativ i dag;) Så, her kommer det.

Frk. C påstår følsesfryseren ikke virker, men det er fordi du ikke har lest bruksanvisningen, og sannsynligvis har rotet den bort også. Så nå skal jeg forklare deg. Det er ikke fordi jeg er en meget kynisk og kald person at jeg har nytt godt av følses-fryserens mirakler. Den funker på ikke-kyniske, varme, koselige mennesker som deg også. Det er faktisk meget enkelt, og nå skal jeg forklare. Trikset er å vite hvordan man bruker den. Fordi, det er ikke bare å legge følelsene på is, og tro at alt blir bra. For noen ganger streiker strømmen, og følelsene tiner igjen. Det kan få uante og kaotiske følger. Så her følger noen små tips man kan bruke så at selv under strømbrudd holder følelsene seg kalde og fine.


1. Reserve-fryser hos venninne: Har du en venninne som hater denne typen din som pesten, bruk henne for alt det er verdt! Jenter er kjempeflinke til å baksnakke, særlig folk de virkelig hater, og er mer enn villig til å hjelpe en venninne i nød. Det du gjør er at du oppsøker denne venninna/inviterer henne hjem, eller ringer henne. Fysisk nærvær er alltid best, så telefon er kun for nødsituasjoner hvor venninna f.eks. sitter fast i et familieselskap eller lignende. Du starter med å si at du hater denne typen din og forteller hvor fæl han er og alle de fæle tingene han har gjort, enten mot deg eller mot andre. Eller såklart begge deler. Du kan gjerne legge til rykter og negative ting du har hørt om han fra andre. Jo mer dritt som kommer fra deg, jo mer oppmuntret blir venninna di til å joine. Så stopper du opp et øyeblikk. Nå vil selvfølgelig hun følge opp og fortelle hvor stygg og teit han er, og hvor mye hun alltid har hatet han. Ord som taper, player, nerd, kvisetryne, idiot, seriemorder(hehe) og lignende beskrivelser kommer sannsyneligvis ofte opp. Og hvis du ikke er lik meg, så kommer du til å ta dette til deg, og synes at denne typen din er dritekkel. Særlig hvis venninna kommer med noen ekle tileggopplysninger om denne guttens dusjevaner, hvor mange kviser han egentlig har, hvor lenge han går med samme bukse og lignende. Poenget er at du skal bli kvalm av tanken på han. Et lite minus ved tips nr. 1 er hvis: a) Det ikke finnes noen nasty detaljer om typen, og han rett og slett er perfekt på alle måter. eller b) Du er som meg.. Da vil det ikke funke, og du ender opp med å like han mer enn du gjorde før. Et stort minus.


2. Ishakke: Finnes mange versjoner av denne. Vær kreativ! Noen ganger overrasker du deg selv. Denne går ut på det samme som når du har veldig lyst på noe godt, f.eks. kake, og forestiller deg kaken er noe skikkelig ekkelt. Så har du plutselig ikke lyst på kake lenger. Tankens kraft er utrolig! Dette er hjemmeversjonen av "reservefryser'n", og funker utrolig bra hvis du har livlig fantasi og lider av den tilstanden at tankene bestemmer over deg og ikke motsatt. Sånn som meg. Flere forslag er: Gå på oppdagelsesjakt, spør rundt. Spør mennesker du veit kjenner ham. Samle negative og helst veldig disne opplysninger om ham, tenk nøye over- og visualiser dem for deg selv, og jeg skal love deg at hvis de er disne nok, vil du bli megakvalm. Enda et forslag: Meget effektivt, men ikke så lett å få til. Enten får du tilfeldigvis en veldig ekkel drøm om typen, noe som skjedde meg for noen uker siden. Det var en skikkelig ekkel, vemmelig og skremmende drøm. Jeg har ikke snakket med han siden, og blir litt småkvalm bare ved synet av ham. Meget effektivt som jeg sa, for drømmene har faktisk svært stor makt over deg og hodet ditt, for det er jo selve underbevisstheten din det er snakk om. Og hvis du ikke får en slik drøm, kan du prøve å få deg til å drømme det selv ved å tenke intenst på alle de ekle tingene ved ham, hele tiden, særlig før du skal legge deg. Da hender det du faktisk drømmer om det. Så, hakk de frosne følelsene i stykker, slik at om strømmen skulle streike er det bare ekkelt is-vann igjen. Og ingen liker ekkelt is-vann.


3. Ny fryser: Aah, det beste alternativet av dem alle. Funker alltid for meg. Så hva går så dette ut på? Jo.. Gå i butikken, se på alt utvalget av fine, dyre frysere og kjøp deg en. Kast den gamle, med de frosne følelsene og alt sammen. Installer den nye, fine fryseren og du er back in action. Du skjønner kanskje hva jeg mente, men la meg forklare i tilfelle du er en som er litt treg i oppfattelsen: Finn deg en ny digg, deilig, perfekt type som du kan enten sikle over eller satse på. Ditt valg. Uansett tar det tankene vekk fra den gamle fyren, og han er snart old news. Du må gjerne erstatte han med flere typer, alltid bra det. Jo flere, jo bedre.


En kombinasjon av disse tre gjør seg vettu. Nesten 100% sikkert. Så kom deg ut Frk. C, og nyt utvalget! Selvom jeg er overbevist om at, innen jeg er ferdig med denne bloggen, har du allrede funnet 3-4 erstatninger;)

Sjokolade.. (og egentlig alt annet godt)

Jeg er så kvalm, så kvalm. Jeg har nemlig nettopp spist en hel haug sjokolader + brownies. Sinnsykt kvalm er jeg. Hvorfor spiste jeg så mye? Fordi, jeg bare måtte. Jeg gjør alltid det. Det egentlige spørsmålet er hvorfor jeg puttet den første biten i munnen i det hele tatt. Jeg vet jo hva det vil føre til. Jeg har prøvd det tusenvis av ganger. Bare en bit, så stoppe. Veit du hva? Det funker ikke. Jeg har prøvd. Det er faktisk teknisk umulig for meg å stoppe etter den ene biten. Jeg bare eter og eter til jeg spyr (nesten). Det hadde faktisk vært bedre om jeg spiste til jeg spydde. Da hadde jeg fått vekk og bort alt det ekle sukkeret, fettet og kaloriene, for ikke å snakke om selve kvalmen. En smule fristende å stikke fingern nedi halsen nå ja. Men nei.. Får ta 40 min. på ergometersykkelen isteden. Bedre sånn.

Fra nå av skal jeg aldri spise mere godteri. Aldri! Hvor lenge tror du det kommer til å vare? Hmm, til denne kvalmen blir borte kanskje, og så gafler jeg i meg igjen. Åå.. Hvorfor lærer jeg aldri...................

Hvorfor jeg aldri vet noen ting

Hvorfor vet jeg aldri hva jeg vil? Og hvordan kan jeg egentlig forvente at andre skal vite hva jeg vil, når jeg ikke vet det selv engang? Det er dagens spørsmål. Over til dagens gjøremål, og forhåpentligvis noe jeg vil fortsette med livet ut (men sannsynligvis ikke kommer til å gjøre): Slutte å klandre andre for at de aldri skjønner hva jeg vil, er ute etter, synes eller mener. Okei, Caroline? Fint, da er vi enige:)

Fobier

Vi har alle hørt om vanlige fobier ala klaustrofobi, acrofobi (høydeskrekk) og arachnofobi (frykt for edderkopper). Men det finnes så utrolig mange flere og langt morsommere fobier enn dette. Såå... Let's take a step into the fascinating world of phobias.. (gud, høres ut som en sånn naturprogram-snakkepersonxD)



Ablutophobia - Fear of washing or bathing (jeg er så utrolig glad jeg ikke kjenner sånne)
Amathophobia - Fear of dust (mamma har denne)
Ambulophobia - Fear of walking (lite praktisk vil nå jeg påstå..)
Anablephobia - Fear of looking up (selvtillitsproblemer kanskje?)
Ancraophobia/Anemophobia - Fear of wind (anorektikernes verste fiende.. oh no, I think I'm gonna blow away!)
Androphobia - Fear of men (den er ikke lite teit da..)
Bathmophobia - Fear of stairs (godt det finnes rulletrapper)
Bibliophobia - Fear of books (hehe, tenk deg denne karen i et bibliotek a xD)
Bromidrosiphobia/Bromidrophobia - Fear of body smells (du kan kanskje lære han antidusjer'n en ting eller to?)
Cacophobia - Fear of ugliness (I see uuugly peopleee...)
Cathisophobia - Fear of sitting (slitsomt til tider)
Catoptrophobia - Fear of mirrors (jeg kjenner en som har den motsatte sykdommen..)
Chirophobia - Fear of hands (er man redd for sine egne også da eller? for det kan by på litt problemer..)
Chronomentrophobia - Fear of clocks (tikk-takk-tikk-takk-tikk-takk)
Clinophobia - Fear of going to bed (mamma, jeg vil ikke legge meg!)
Decidophobia - Fear of making decisions (den har jeg)
Deipnophobia - Fear of dining or dinner conversations (kjempeskummelt)
Dendrophobia - Fear of trees (hug a tree<3)
Dextrophobia - Fear of objects at the right side of the body (ja da finns det vel en for "venstre" også da kan jeg tenke meg.. skal vi vedde?)
Electrophobia - Fear of electricity (kan noen si amish?)
Epistemophobia - Fear of knowledge (godt vi har trygd da folkens)
Geliophobia - Fear of laughter (tenk for en kjedelig tilværelse=S..)
Gerontophobia - Fear of old people (de ER skumle)
Geumaphobia - Fear of taste (er bare å holde seg for nesa når man svelger det)
Hedonophobia - Fear of feeling pleasure (verdens verste fobi)
Heterophobia/Sexophobia - Fear of the opposite sex (let's go gay people!)
Hippopotomonstrosesquippedaliophobia - Fear of long words (stakkars mennesker, selv navnet på fobien deres er langt.. snakk om å gni det inn)
Judeophobia - Fear of Jews (ja, da fant vi hitlers grunnproblem folkens)
Kathisophobia - Fear of standing (ååå! *ide* du og han sitte-fyren kan slå dere sammen, ikke sant, du kan hjelpe ham med å holde seg oppreist når han sover, og han kan trille deg rundt:D var ikke det en flott ide kanskje?)
Lachanophobia - Fear of vegetables (fobien alle barn lider av)
Levophobia - Fear of things to the left  side of the body (sa jeg det ikke!)
Linonophobia - Fear of string (ja faktisk.. noen må jo være redd for det også)
Medorthophobia - Fear of an erect penis (hiihi)
Melanophobia - Fear of the color black (også kjent som rasisme)
Megalophobia - Fear of large things (aldri flytt til new york!)
Motorphobia - Fear of automobiles (får bli amish du også da vet du vennen;))
Nomatophobia - Fear of names (nei jeg vil faktisk ikke vite navnet ditt tenk!, ellers takk!)
Numerophobia - Fear of numbers (de eneste menneskene som har dårligere karakterer enn meg i matte..)
Optophobia - Fear of opening one's eyes (hmm, kinkig situasjon)
Olfactophobia - Fear of smells (klype er tingen!)
Panophobia/Pantophobia - Fear of everything (den er kjip tenker jeg..)
Papyrophobia - Fear of paper (aaah! paper-cut!!)
Pedophobia - Fear of children (det motsatte av pedofili; kjipt for deg, men bedre for samfunnet)
Peladophobia - Fear of bald people (stilig fobi egentlig)
Phagophobia - Fear of swallowing/eating or being eaten (jaa-a.. det var jo også en ting å være redd for)
Phengophobia - Fear of daylight or sunshine (vampyrer kaller vi dem)
Philophobia - Fear of falling in love or being in love (huff da..</3)
Phobophobia - Fear of phobias (haha! tenk deg trynet til denne fyren når han oppdager at han faktisk lider av en selv..)
Phonophobia - Fear of telephones (ring ring ring!!)
Phronemophobia - Fear of thinking (aha, Mr. Bush, I think I've might have figured out your problem;))
Pteronophobia - Fear of being tickled by feathers (er du kilen..?)
Rectophobia - Fear of rectums or rectal diseases (høhø)
Scolionophobia - Fear of school (den kjenner vi til)
Somniphobia - Fear of sleep (godt kaffe eksisterer da..)
Urophobia - Fear of urine og urinating (tenk å "holde seg" ihjel..=/)
Venustraphobia - Fear of beautiful women (se her Frk. C, der har vi det vettu;))
Vestiphobia - Fear of clothing (nudistleir everybody!!)



Plutselig ble jeg så fryktelig glad og fornøyd med livet mitt, lurer på hvorfor.. Hehe.. Håper du føler deg litt bedre også:)

Fritimer

Joa, jeg er egentlig en stor fan av fritimer. Du veit, de timene hvor du egentlig skal gjøre lekser men ikke gjør det? Ja dem ja. De uendelige mange timene jeg har tilbragt med å sove, vandre, prate om absolutt ingenting, eller rett og slett bare stirra ut i lufta. Sukk. Fritimer er egentlig jævlig greie. Jeg liker fritimene mine.

Jo, denne uka skulle vi ha yrkesprosjekt. En kjip greie, men stor mulighet for ekstra fritimer. Sånn var altså timeplanen denne uka: Prosjektarbeid siste 4 timer mandag, første 4 timer tirsdag, siste 4 timer onsdag og 4 første timer torsdag. Og så skulle prosjektet leveres inn 12. På dagen altså. Dette vil da si, siden jeg er meg, mange fritimer hvor jeg kunne tilbringe tida med å gjøre ingenting. La meg forklare nærmere: Jeg er lat. Jeg gjør jobben i siste liten, men alltid i tide. Som regel.. Dette funker for meg, og det er sånn jeg liker det.

Det vil da si at den første arbeidstimen mandag blei brukt til "prosjektrådslagning" med mine prosjektmedarbeidere eller hva jeg skal kalle dem. Deretter ble det som følger: Resten av mandag, og tirsdag, onsdag, og torsdag = fri. Når skal jeg da få gjort prosjektet spør du? Jo, såklart, to-tre timer sånn åtte-ni tida onsdag kveld. Supert. Åjoda, det funka jo det. Fikk levert inn prosjektet, og svært fornøyd var jeg med resultatet jeg hadde greid å kokt sammen på den korte tida også.

Men, og nå kommer jeg til hovedpoenget med denne bloggreia.. Medregnet fritimer vi har fra før av den uka, ble det sånn cirka 18 eller 19 fritimer. Og det høres jo egentlig ganske læxt ut ikke sant? Og jo da, det var læxt. Men det var faen meg for læxt, selv for meg. Og det sier litt. Det var nemlig et problem. Alle andre skulle visst jobbe. Dette fant jeg ut midt i fritimeklumpinga på mandag. Jaja, tenkte jeg. Folk er i hvert fall her, og det er litt liv. Og med random besøk fra elektrofolk og byggfagbomser sånn en gang i blant var det vel ganske okei. Dessuten fikk jeg prata litt med en bekjent jeg ikke hadde prata ordentlig med på en stund. Han er en ukonsentrert faen, og lar seg utrolig lett distrahere. Og jeg, jeg er flink til å distrahere jeg. Derfor har folk som har kjent meg en stund lært seg å avblåse meg før jeg kommer skikkelig igang. Men dette gjorde ikke denne fyren, fordi han lette ganske enkelt etter en unnskyldning for å ikke gjøre en dritt. Passet meg rimelig fint. Så vi snakka og hadde det egentlig ganske hyggelig. Trudde at denne uka skulle bli skikkelig ålreit jeg nå da.

Så kom tirsdag. Joda, var vel ikke så ille den heller, i og med at fritimene var tidlig på dagen, folk var trøtte og ikke gadd å gjøre så mye. Lette å distrahere for å si det sånn. Men så kom onsdag. Først to timer engelsk som ble til arbeidstimer fordi læreren hadde fletta no engelsk inn i dette prosjektet. Deretter en time geografi. Og etter det igjen; fem jævla fritimer til + midtimen. Men så oppdaga jeg til min skrekk at alle var på vei hjem, og jeg vurderte faktisk å dra hjem selv også. Men med tanke på at jeg da først hadde måttet tasse ned til rådhuset (bussen kommer ikke opp til skolen så tidlig på dagen) og deretter måttet gå hele den lange veien opp fra sentrum og til huset mitt (pappa kom ikke hjem før senere på dagen, og kunne derfor ikke hente meg så tidlig), droppa vi det.

Jeg var alene. Jævlig alene. Egentlig var jeg ikke alene, det var to stykker i klassen der pluss random folk fra de to parallellklassene, pluss enda flere folk fra de andre linjene som ikke hadde prosjekt. Joda, dette skulle vi nok greie fint. Du snakker tross alt om en som en gang satte seg ned foran vaskemaskinen og fulgte med på hele vaskeprogrammet i 2 timer fordi hu ble feilinformert om hvor lang tid denne prosessen egentlig tar. Skulle bare ha buksa mi jeg da. Men det er en annen sak. Aha, tenkte jeg. Den artige fyren fra mandagen. Dette skulle nok bli okei. Men det blei det ikke. Du skuffa meg der ass. Mitt siste håp var du. Neei, du følte for å være asosial med en annen fyr og hadde ikke så mye tid til å snakke med meg. Rettere sagt, de spilte no greier på datan og klarte ikke å trykke på knappene og bevege munnen samtidig. Men men. Jeg liker spill jeg. Jeg liker å spille dem, og jeg liker å se på dem. Men etter to timer med spillglaning var jeg rimelig lei. Så jeg gikk.

Hva skulle jeg gjøre nå? Aha! De to nerdene i klassen min. Har ikke noe imot nerder jeg altså, som regel, de ler alltid av ting jeg sier. Og jeg liker at folk ler av vitsene mine. Men disse nerdene var ikke i humør til å le av vitsene mine. De ville jobbe. Og er det en ting jeg hater med nerder, er det når de vil jobbe og ikke har tid til meg. Jada, jeg ter meg som en oppmerksomhetssjuk drittunge, men jeg er ikke sånn hele tida altså. Bare hvis jeg kjeder meg veldig. Eller okey, er kanskje litt glad i oppmerksomhet ellers også. Men det må jeg da få lov til å være. Jaja, tenkte jeg. Jeg kjeder meg, så da kan jeg like så godt se på dem jobbe. Men det var kjedeligere enn ventet. Hmm, på dette tidspunktet hadde jeg begynt å bevege meg rundt i klasserommet av ren kjedsommelighet. Og det gjorde jeg, i 20 lange minutter. Jeg gikk bort til vinduet og tittet ned på alt søppelet folk hadde sleng ut. Hmm, kanskje jeg skulle plukke søppel? Neei, det krevde for mye. Og jeg var sliten, etter alle disse timene jeg ikke hadde gjort noen ting. Så jeg gikk litt mer rundt. Og litt til. Fy faen, så kjedelig. Og jeg satt meg ned. Fortsatt kjedelig. Drakk litt vann. Kjedelig. Putta flaska ned i sekken igjen, og stirra ut i lufta.

Så knakk jeg sammen: "Kan jeg være så snill å få gjøre prosjektet deres? Kan jeg ringe noen?? Hjelpe til? Skal jeg kjøpe mat til en av dere? For deres egne penger såklart..Menne, ja? Vær sååå snill? Jeg holder på å dø her." Men nei da, det var deres prosjekt og jeg måtte da skjønne at det blei ikke riktig hvis jeg skulle begynne å blande meg oppi det. Ikke fordi jeg kom til å gjøre en dårlig jobb, men fordi det ikke var etisk riktig. En annen ting jeg hater ved nerder. De skal alltid være så jævlig etiske og moralske og sånt møl. De tror på verdier og tradisjoner og slike forkastlige ting. Æsj og fysj. Neivel, ingen hjelp å få her. Men hvis jeg skal lide, skal faen meg de det også. Og nå lurer du kanskje på hvorfor jeg da ikke bare gjorde mitt eget prosjekt eller bare dro hjem? Jo det skal jeg fortelle deg. Fordi jeg absolutt, aldri, never ever, går noe som helst sted frivillig. Jeg er lat. Sånn er det bare. Og prosjektet mitt? Jamen det lå jo hjemme da, kan du vel skjønne. Så jeg babla, om alt og ingenting, ustoppelig. Og til og begynne med sa de noen få ord tilbake, de så til og med på hverandre og lo av meg. Aah, latter. Om de så lo av meg og ikke med meg, faen, jeg har egentlig ikke noe imot det. Faktisk. Jeg tar ikke meg selv så seriøst. Av og til gjør jeg det, og da, da bør du faen meg ikke le av meg. Men det gjelder helt spesielle situasjoner. Og dessuten har det ikke noe med saken å gjøre. Men så slutta de til slutt å svare meg, dæven, de slutta til og med å se på meg. Jeg var luft. Det er det ikke ofte jeg opplever. Og jeg likte det lite. Svært lite.

Jaja, opp og stå. Så jeg gikk inn i klasse rommet til han fyren igjen. Jeg tigget han om å si noe morsomt. Men neeei, han ville ikke si noe morsomt. Jaha ja. Det er sånn du vil ha det. På dine premisser? Javel ja. Dette skal jeg ikke glemme. Hmm, jeg kunne jo gå bort til kateteret i dette fremmede klasserommet og se om det var noe spennende i skuffene. Jepp. Det gjør vi. Hmm, fraværsmeldinger. Haha, jeg vurderte et øyeblikk å fylle inn alle fraværsmeldingene bare for å ha noe å gjøre, men bestemte meg for å tenge rundinger på bordet isteden. På den måten fikk jeg utslipp for mine kunsneriske ferdigheter, samtidig som jeg fordrev tid. Rundinger. Mange rundinger. Flere rundinger. Oi, kateteret dekket av rundinger. Jaja, ingen så at det var meg uansett. Tilbake til skuffen. Oooh, rosa sprittusj! Yes. Hmmm, nai, ikke fargelegge rundingene. For mye søl. Hmmm, har vi ikke noe ark her da? Aha, matteoppgaver. Og ja, jeg innrømmer det. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle gjøre dem. Et flyktig øyeblikk fylt av panikk. Men jeg slo det fra meg. Heldigvis. Så gikk jeg over til å fargelegge annenhver rute i diagrammet på mattearket. Og jeg var flink, greide å fylle alle uten å fargelegge utenfor. Haha. Men seriøst. Hva skulle jeg gjøre nå? Legge stifter på alle stolene? Hmm, nei det har vi prøvd før. Og jeg begynner alltid å fnise noe ekstremt når den stakkars læreren med sår rumpe spør klassen hvem i all verden som har gjort dette her. Selv når det ikke engang er jeg som har gjort det. Så vi droppet det ja. Jaja.. Hmm. Ikke noe mere gøy i skuffen. Tilbake til mitt klasserom.

Yes! Jeg måtte på do. Okey, den dagen du finner glede i måtte gå på do fordi det gir deg et lite avbrekk i kjedsomheten din, da kjeder du deg virkelig. Men det betydde 5 min mindre til halv fire. Og nå var klokka? Hmm, halv to. Faen.

Da fikk jeg den geniale ideen at jeg skulle lage en spå. Jaaa! Spåer er gøy! Og det tar litt tid å lage dem hvis man skal fargelegge og hele greia. Kanskje ikke så ufattelig lang tid, men alt hjelper. Så vi fant et ark og satt oss ved et bord. Jaja, åssen lagde man da denne spåen igjen? Faen. Så jeg gikk og spurte den ene nerden. Joda, jeg fikk faktisk svar. Etter at hun hadde stirret dumt på meg i et halvt minutt. Og jeg bretta. Og bretta. Aha! Spå. Men noe var galt? Den så ikke ut som en spå. Så jeg gikk tilbake til nerden og hu fiksa den for meg. Aha! Spå. Farger.. Hmmm, hvor er farger? Farger, farger, farger... Aha, rosa sprittusj! Jeg løper tilbake til det andre klasserommet og finner spirttusj. Men jeg trengte flere farger. Etter en intens jakt på penner, tusjer, blyanter og andre ting som kunne gi fra seg farge, satt jeg meg ned. Og fargela. Haha, morsomt. Dette var det en stund siden jeg hadde gjort. Hmm, spå ferdig. Åja, jeg må kanskje skrive noe jeg da? Naaai, mye morsommere uten. Da kan jeg finne på i forbifarten som det passer meg. Mye morsommere. Såååe. Hvem skal jeg spå? Bare å glemme kjip gutt i annen klasse. Hmm, åja, nerdene. Og jeg spådde. Lenge. De valgte tall etter tall etter tall. Faen, når jeg først har fått dem med på å la seg spå lar jeg dem ikke slippe så lett. Tilslutt måtte jeg nesten slutte, og åpna en luke. Som det så klart ikke stod noe på. Hmm, "du må gi meg, hmmm, 10 kr." Hva? Sa hun nei? Hvordan våger hun å motsi den allmektige spåen? Jaja. Og hvor var foresten alle elektrofolkene? Hadde de også svikta meg? Nei, de trudde vel at jeg som nesten alle de andre hadde dratt hjem. Og bort til klasserommet deres ville jeg ikke. Langt og gå. Det regna ute. Kaldt var det også. Nevnte jeg at jeg måtte gå?

Hmmm.. En time igjen. Ikke lenge. Eller jo, lenge. Men hadde jeg holdt ut så lenge, skulle jeg holde ut resten av tida. Barnemat. Og veit du hva jeg fordrev resten av tida med? Absolutt ingenting. Jeg var lei. Jeg var trøtt. Jeg hadde vondt i hue. Jeg satt og stirra ut i det stor intet, også kjent som klasserommet, til klokka blei 4. Jeg hadde overvunnet fritimene, og nå skulle jeg hjem og sove. Soooove! Jaa.. Sånn var altså den dagen. Sov i tre-fire timer, spiste middag, gjorde to timer prosjekt, og la meg til å sove igjen. Yess da. Fiiin dag. Måtte den aldri gjenta seg igjen. Men jeg vant over den! Jeg kunne valgt den lette, og kanskje smarte, veien og dra hjem som de andre gjorde. Men jeg valgte det vanskelige, den store utfordringen, jeg overlevde fem fritimer og en midtime i total kjedsomhet og nesten komplett ensomhet. Jeg døde nesten i forsøket, men jeg klarte det. Jeg klarte det for faen! Men veit ikke om jeg hadde gjort det igjen. Eller jo forresten, som den sta personen jeg er, sannsynligvis, hvis jeg fant god nok grunn til det.

PS: Denne bloggen er egentlig fra januar en gang, men glemte brukernavnet til den andre bloggen min, så måtte poste den på nytt her.. hehe


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Nadine

Fra: Alta

Kjønn: Jente

Født: 1990

Mer...